inspiration

Kontrabass dyp klang og store muligheter

Kontrabass  dyp klang og store muligheter

editorialKontrabassen er den største og dypeste stemmen i strykerfamilien. Den bærer band, orkester og ensembler, men kan også skinne alene. Mange forbinder instrumentet med klassisk musikk og jazz, men kontrabass brukes i dag i alt fra folkemusikk til moderne pop og rock. For musikere som vil ha kraft, varme og fysisk spilleglede, er kontrabassen et naturlig valg.

Instrumentet finnes både som tradisjonell akustisk bass og som moderne upright bass med innebygd elektronikk. Det gjør overgangen enklere for elbassister, og gir flere sjangermuligheter på samme instrument.

Hva er en kontrabass, og hvordan er den bygget opp?

Kontrabassen er et strykeinstrument med fire eller fem strenger, stemt en oktav lavere enn elbass og vanlig bassgitar. Tradisjonell stemming for fire strenger er EADG, mens femstrengers varianter ofte har en ekstra dyp H-streng. Dette gir tilgang til et stort register og en tung bunn som kjennes fysisk i kroppen.

Kroppen er hul og bygget i tre, gjerne gran i lokket og lønn i bunn og sider. Denne konstruksjonen gir resonans og volum uten forsterker. Mens fiolin er laget for å hvile på skulderen, står kontrabassen støttet mot gulvet på en endepinne. Musikeren står eller sitter på høy krakk og spiller med fingrene (pizzicato) eller med bue (arco).

Noen viktige kjennetegn:

– Stor kropp, ofte over 180 cm inkludert hals
– Bred hals som krever tydelige håndbevegelser
– Høy strengehøyde sammenlignet med gitar og elbass
– Dype, runde toner som fyller hele lydbildet

I moderne varianter, som elektrisk upright bass, er kroppen ofte smalere. Instrumentet kan ha innebygd pickup og elektronikk, og spilles over forsterker. Slik får musikeren en følelse av akustisk bass, men med mer kontroll over lydnivå og klang i ulike rom.



double bass

Spillestil, teknikk og bruk i ulike sjangre

Kontrabass brukes på to hovedmåter: med fingrene og med bue. I jazz, pop og folkemusikk dominerer pizzicato-spill. Da dras fingeren over strengen for en tydelig, perkusiv tone med klar ansats. I klassisk musikk og orkesterverden brukes buen mye mer. Buen gir lange, syngende toner, kraftige crescendoer og stor dynamikk.

For nye spillere er noen ting spesielt viktige:

– Holdning og balanse: Instrumentet må stå stødig mot kroppen, slik at skuldre og armer kan slappe av.
– Venstrehåndsteknikk: Store avstander mellom tonene gjør at man må bruke systematisk grepteknikk, ofte i posisjoner.
– Høyrehånd: Valg mellom fingerteknikk, slap (spesielt i rockabilly og noen typer jazz) og buespill gir helt ulike uttrykk.

I klassisk musikk ligger kontrabassen som fundament i orkesteret. Den spiller ofte sammen med cellogruppen, men en oktav lavere, og bygger dybde under hele klangen. I jazz blir bassen mer melodisk. Den tegner gående basslinjer (walking bass) som driver musikken fremover og binder sammen akkordene.

I folkemusikk og akustisk roots-musikk fungerer kontrabassen som rytmisk motor. Enkle, tydelige toner på taktslagene holder bandet samlet. I moderne pop og rock brukes både akustisk og elektrisk upright bass for å gi en mer organisk og levende lyd enn ren elbass.

Mange elbassister opplever at overgangen til kontrabass gir et nytt forhold til timing og tone. De fysiske bevegelsene er større, og hver tone krever mer arbeid. Til gjengjeld oppleves hver enkelt tone mer meningsfull og uttrykksfull.

Akustisk kontrabass, upright bass og valg av utstyr

For mange musikere står valget mellom tradisjonell akustisk kontrabass og moderne upright bass med innebygd elektronikk. Begge bygger på samme grunnidé, men dekker ulike behov.

En akustisk bass uten elektronikk passer godt i ensembler som spiller mye uforsterket, som kammermusikk, symfoniorkester og enkelte typer folkemusikk. Her får man maksimal akustisk resonans og klassisk uttrykk, men prisen er ofte høyere både i innkjøp, vedlikehold og frakt. Instrumentet er stort, sårbart for klima og trenger jevnlig tilsyn.

En upright bass med pickup og preamp er ofte mer praktisk for band som spiller på små scener, klubber og festivaler. Slike instrumenter har gjerne:

– Smalere kropp og lettere konstruksjon
– Innebygd elektronikk som gjør det enkelt å koble til forsterker eller PA
– Mer kontroll over feedback ved høyt lydnivå

For mange er dette et godt kompromiss: Man får mye av følelsen og klangen fra en akustisk bass, men med fleksibiliteten til en elbass.

Strenger og tilbehør spiller også stor rolle for både spillbarhet og lyd. Tykkere strenger gir ofte mer volum og fylde, men kan være tyngre å spille på. Tynnere strenger er lettere for fingrene og reagerer raskere, men kan gi mindre kraft i dypbassen. Valg av bue (fransk eller tysk grep), bag eller kasse, stativ og eventuelt skulderreim påvirker også hverdagen med instrumentet.

For musikere som er nysgjerrige på kontrabass, men vil starte i en oversiktlig prisklasse, kan det lønne seg å se mot butikker som har spesialisert seg på strengeinstrumenter. Nordisk ukulele har bygget opp et bredt utvalg innen bass, inkludert upright-modeller fra kjente produsenter, og gir et godt utgangspunkt for å utforske mulighetene videre.